Den som vurderer å ta deler, eller hele studiet i utlandet, gjør lurt i å se nærmere på Tyskland som studieland. Det vil nemlig gi store fordeler på det norske arbeidsmarked
et etter endt studium.
Både det tyske handelskammeret og NHO har ved flere anledninger rådet elever i grunnskolen til å tenke seg bedre om når de velger sitt andre fremmedspråk. Deres problem er nemlig at langt flere elever enn det som trengs, velger spansk og fransk som sitt fremmedspråk, mens en av Norges viktigste handelspartnere fortsatt er Tyskland. Store deler av de råvarene som fremstilles i Norge, blir nemlig skipet direkte over til industrilandet på den andre siden av havet.
Hvilke kombinasjoner er lure?
Det som man med hensyn til handelen og samarbeidet er ute etter er dyktige folk som samtidig behersker tysk. Her er det snakk om tekniske utdannelser som sivilingeniører, eller andre teknikere som trengs på dette markedet. Man må gjerne spesialisere, og man finner fortsatt jobb. Det som også trengs, er kontormedarbeidere, som økonomer, bokholdere og jurister, som har en tospråklig, eller enda bedre, en tverrkulturell kompetanse.
Hvor langt skal man gå?
Om man allerede er god i tysk kan det være lurt å satse på en norsk utdannelse som inkluderer et lengre opphold i et tyskspråklig land. Om man velger Sveits eller Østerrike, er heller ikke det noe problem. Da kan man gjerne belage seg på å ta minst ett år ved et tysk institutt. Det finnes store valgmuligheter, men det er lurt å velge skoler som er vel ansette på det feltet man studerer. Utvalget er likevel overveldende. I Tyskland i dag finner man over 80 forskjellige universiteter, og man kan finne rundt 200 høgskoler. I mange av høgskolene er man på fronten innen teknisk utvikling, og man kan følge de fremtidige trendene innen industri og ingeniørkunst.