Dersom du har minoritetsspråklig bakgrunn og er mellom 20 og 23 år kan du ha det som kalles for ungdomsrett til videregående opplæring. Dette er kort fortalt den samme retten som ungdom mellom 16 og 19 år ellers har til videregående utdanning, og er etablert i henhold til opplæringsloven. Nærmere bestemt er det paragraf 3-1 i denne loven som kommer til anvendelse, såfremt den som søker kan bevise at de har fullført grunnskolen enten i Norge eller i et annet land. Hva som vil regnes som tilsvarende grunnskole i andre land vil variere noe fra land til land, så her er det viktig å sette seg inn i reglene for det landet som søkeren spesifikt kommer fra.
For å kunne starte på en videregående utdanning under disse forutsetningene er det også en del andre krav som må oppfylles. Blant annet må søkeren alltid kunne vise at han eller hun har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å gjennomføre utdanningen. Det er i grunnen ganske logisk, det blir svært vanskelig å gjennomføre noen slags opplæring hvis man ikke forstår språket som undervisning og lærebøker er på.
I tillegg til dette må den som søker også kunne dokumentere at han eller hun har gyldig oppholdstillatelse i Norge. Det er ikke nok å for eksempel ha søkt om asyl, eller å være au pair i Norge. Man må ha en relevant oppholdstillatelse for at retten etter opplæringsloven skal komme til anvendelse.
Den utdanningen man har tatt i grunnskolen i utlandet må ha vært på minst 9 år i varighet. Dersom man ikke kommer fra et av de vestlige land (eller kanskje også de øst-asiatiske eller sør-amerikanske), må det videre henføres at det gjerne bør være mer enn 9 år. Det er jo ikke slik at utdanningen i alle land ligger på det samme nivå. I noen tilfeller kan man gjøre krav på rett til videregående opplæring uten å ha fullført grunnskole i Norge eller et annet land, men da må man godtgjøre at man faktisk har en kompetanse som kan sammenlignes med den man erverver seg gjennom den grunnleggende opplæringen på barne- og ungdomsskole.